Databasert tenkning
En læreplan som legger vekt på problemløsing, koding og realfag bidrar til å forberede elevene på å takle fremtidens utfordringer. For å gi elevene en best mulig start prøver skolen å hjelpe dem med å utvikle et sett med tekniske ferdigheter.
92%av fremtidens jobber globalt kommer til å kreve digitale ferdigheter.
ZDNet 2018
93%av amerikanske lærere tror at databasert tenkning i grunnskolen omfatter bruk av heuristikk og forståelse av algoritmer.
Pew Research Center 2018
40%av nye studenter i Tyskland registrerer seg for gradsstudier innen realfag, siden disse fagfeltene anses som «trygge» karrièrevalg.
U.S Bureau of Labor Statistics 2012
Se nærmere på utdanningstrender i ulike land
Fra Australia til USA til Norden – se hvordan utdanningen fornyes og utvikles over hele verden.
Australia
Brasil
Canada
Japan
Mexico
Nederland
New Zealand
Norden
Spania
Storbritannia
USA
Australia
Brasil
Canada
Japan
Mexico
Nederland
New Zealand
Norden
Spania
Storbritannia
USA
Databasert tenkning
En samtale med Chris Stephenson
Sjef for datautdanningsstrategi i Google
Hvordan tror du undervisningen i datavitenskap kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Datavitenskap som fag er i ferd med å endres enormt, og jeg tror denne trenden kommer til å fortsette – og antakelig begynne å gå enda fortere. I de siste ti årene har vi sett enorme forbedringer i læringsmiljøet for datavitenskap – et eksempel på dette er veksten i blokkbasert programmering. Noe som kanskje er enda viktigere, er at fokuset på å engasjere alle elever har gjort at vi ikke bare vektlegger hva vi skal lære bort, men også hvordan vi gjør det. Jeg mener at denne endringen til mer forskningsdrevede og engasjerende undervisningsmetoder kommer til å fortsette å styrke vår evne til å engasjere og inspirere alle elever. Så om ti år håper og tror jeg at vi kommer til å gi alle elever dataferdighetene de trenger for å klare seg godt i verden og med hensyn til den globale økonomien.
Hvordan ser det ut når undervisning i datavitenskap og realfag fungerer godt? Hvordan ser det ut når denne innsatsen ikke er effektiv?
Som med alle andre fag er en undervisningstime i realfag eller datavitenskap vellykket når alle elevene er dypt engasjert i å tilegne seg læring, og der alle elever, uansett hva de har tenkt å jobbe med i fremtiden, lærer hvordan de løser problemer og formidler løsningene ved hjelp av verktøy og strategier fra den virkelige verden. Sørlig når det gjelder datavitenskap og realfag vet vi at det går mye mindre bra når barna som deltar, ikke gjenspeiler mangfoldet i befolkningen utenfor klasserommet. Her handler vår største utfordring om dem som ikke er til stede i klassen – hvilke elever som ikke får disse mulighetene og ikke kan se for seg at de kan lykkes innenfor disse fagområdene i fremtiden.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for effektiv realfagsundervisning i skolen?
Jeg mener at datafag ikke er annerledes enn andre fag når det gjelder de helt grunnleggende tingene. Det viktigste av alt er lærere med god faglig bakgrunn som viser engasjement i faget og underviser på en måte som er relevant og engasjerende for alle elevene. Da blir elevene også inspirert og involvert i læringen. Til syvende og sist er det også viktig at lærere og elever har tilgang til gode verktøy som støtter opp om undervisningen og kunnskapstilegnelsen i faget.
Hør mer fra ekspertene
Dr. Tim Bell
Databasert tenkning
En samtale med Dr. Tim Bell
Professor ved University of Canterbury
Hva slags utvikling har du sett i undervisningen i datavitenskap i løpet av de siste årene?
Det viktigste jeg har lagt merke til, er at vi ikke underviser i datavitenskap på samme måte som vi alltid har gjort, siden vi ville gjøre faget attraktivt og tilgjengelig for andre enn den vanlige målgruppen. Samtidig har datavitenskap blitt mye mer menneskefokusert. På 70- og 80-tallet hadde vi flere personer som brukte samme datamaskin, og vi måtte bytte på å bruke denne begrensede ressursen etter tur. Nå er det datamaskinene som «sloss» om at vi skal bruke dem, og vi har utallige valgmuligheter for hvilken vi skal kjøpe, så brukeropplevelsen er svært viktig. Dette gjør at programvareutviklere som setter mennesker i sentrum, blir stadig mer verdsatt, og at mangfold blir prioritert. I utdanningssektoren har dette ført til en styrking av innsatsen for å gi et bredere spekter med elever sjansen til å utvikle en visjon for hvordan de kan delta i dette fagfeltet. Her har vi selvfølgelig fortsatt en lang vei å gå!
Hvordan tror du undervisningen i datavitenskap kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Jeg kan ikke spå fremtiden, men en fremtid jeg gjerne vil se, er en der alle i samfunnet føler at de er godt rustet til å delta i vår stadig mer digitale verden. I tillegg til å skape nye ting må vi nok ta noen fornuftige avgjørelser om hvordan vi skal bruke og regulere ny teknologi, uansett om det er snakk om sosiale medier, kunstig intelligens eller kvantedatamaskiner. Vi må ha et godt informert samfunn for å kunne ta gode avgjørelser om disse tingene, og utdanning i datavitenskap er en forutsetning for å oppnå dette.
Hvordan ser det ut når undervisningen i datavitenskap og realfag fungerer godt? Hvordan ser det ut når denne innsatsen ikke er effektiv?
Når undervisningen fungerer godt, ser vi at vi har å gjøre med lærere som føler seg trygge på å undervise i disse fagene, og som synes det er meningsfullt. Når det ikke fungerer godt, er det gjerne snakk om ulik tilgang til god undervisning, både når det gjelder ressurser og tilgang til trygge og kompetente lærere.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for å få til effektiv undervisning i datavitenskap i skolen?
God støtte fra skoleledelsen og representanter for skolemyndighetene er nødvendig, både fra toppen og ned, og fra bunnen og opp. Lærerne må få muligheten til å lære hvordan de underviser i faget (altså ikke bare lære programmering selv, men også lære hvordan man underviser i programmering). Dette er en stor endring, og det er vanskelig å finne ressurser til dette (tid og penger) i de fleste utdanningssystemer.
Markus Hohenwarter & Stephen Jull
Databasert tenkning
En samtale med Markus Hohenwarter og Stephen Jull
Grunnlegger/CEO og COO i GeoGebra
Hva slags utvikling har du sett i realfagsundervisningen (STEM) i løpet av de siste årene?
De fleste over hele verden kjenner nå igjen akronymet «STEM», den engelske forkortelsen for realfagene naturfag, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk. Dette er noe som i seg selv viser at disse fagene tillegges stadig større verdi og betydning. I tillegg vil jeg nevne det å legge til «arts» (humanistiske fag) slik at det blir STEAM. STEAM har åpnet døren i enda større grad for flere elever som kanskje ellers ikke ville interessert seg for noe som tradisjonelt har vært ansett som et fagområde som bare er tilgjengelig for dem som liker matte. Fra vårt ståsted her i GeoGebra er matte overalt – i alle de kreative fagene, og det er uunnværlig for innovasjon og å utforske nye ting. Og hvem liker ikke å utforske nye ting?
Hvordan tror du undervisningen i realfag kommer til å endres i løpet av det neste tiåret? Hva blir forskjellene fra slik den er nå?
Man kan hevde at elevenes største klagepunkt om skolen er hvor relevant læreplanen er for hverdagen deres – både nå og i fremtiden. Realfag er allerede i ferd med å få høyere status blant elever, fordi elever overalt bruker, skaper og har innflytelse på teknologi. Skolene har muligheten til å bruke denne teknologiinteressen og -kompetansen i læringsprosessen. Her i GeoGebra legger vi stor vekt på utforsking som en komponent i realfagene, og for oss er det kanskje innvirkningen fra AR-teknologi til å medføre de største endringene. Et eksempel er GeoGebras 3D-AR-app, som lar brukerne utforske de fysiske og matematiske egenskapene til tingene rundt oss. Når elever kan gå inn i og gjennom en tesserakt ved hjelp av AR-teknologi etter at de har lest «A Wrinkle in Time» (Et sprang i tiden) i engelsktimen, får de en erfaring som gir dem en forståelse av 4D-teori på en måte som ikke har vært mulig tidligere.
Fortell oss om det beste eksempelet på effektiv realfagsundervisning du har sett i praksis.
Dette er et umulig spørsmål, siden det finnes så mange ulike eksempler at det er ganske umulig å velge bare ett. Det blir for lettvint å bare peke ut noe fra det globale GeoGebra-brukerfelleskapet av lærere og elever, så i stedet tenker jeg at jeg kan ta utgangspunkt i noe mer spennende: romferder. I dette tilfellet snakker vi om verdensrommet ganske nær oss, med «Lego Man in Space»-prosjektet (Lego-mann i verdensrommet) som ble gjennomført av elever fra Toronto. Hvis du kan få et elevprosjekt til å bli sett nesten tre millioner ganger, vet du at du har gjort noe riktig :) Hvis oppdraget skulle gjentas, kunne vi følge det opp ved å sende med en telefon for å samle inn sensordata som kan registrere og vise oppdraget i GeoGebra.
Hvilke grunnsteiner må være på plass for effektiv realfagsundervisning i skolen?
Hvis det finnes én ting som er felles for virkelig god undervisning og virkelig gode fag, det de fantastiske lærerne som deler gleden av å lære noe nytt, med elevene sine. Kvalitetsundervisning som engasjerer i realfagene krever ikke nødvendigvis teknologi. Men hvis du har fantastiske lærere og et støttende og engasjerende læringsmiljø, og du legger til den beste teknologien, da begynner det å bli virkelig spennende!
Finn ut mer i Lærersenteret
Finn nettbaserte kurs og ressurser som kan hjelpe lærere og elever med å forberede seg på fremtiden nå.
Kom i gang
Utforsk nye områder innen klasseromsundervisning
Lær om de viktigste trendene som har innflytelse på utdanning nå og definerer fremtidens undervisning.